 |
|
meg; navn: Trine født: 18.02.86 sted: bak biblioteket sivil status: opptatt hårfarge: brun øyenfarge: mørkeblå favorittfarge: lilla favorittblomst: fredslilje
 + 2009 + 2008 + 2007 + Antall innlegg: 134 + Antall kommentarer: 139
|
02.05.2009 / Dialekt og sånt Jeg begynte egentlig å skrive en kommentar på Virrvarrs dialektinnlegg, men etterhvert ble den kommentaren så lang at det virka litt for dumt, så da hoppa jeg over hit istedet. Virrvarr skriver om hvordan Fredrikstaddialekta hennes har blitt fordreid om til noe som legner mistenkelig på rent bokmål. Hvordan det å snakke kraftig dialekt, og da hovedsakelig fra Østfold, har blitt til noe latterlig. Et partytriks. Selv er jeg fra Rakkestad, midt inni innerste Østfold, og jeg kjenner så til de grader igjen fenomenet hun beskriver. Østfoldsdialekta har blitt noe man kun bruker hvis man skal være morsom. For å sitere Windingstad i Virrvarrs kommentarfelt: Nytt bekjentskap: - Hva? Er du fra Fredrikstad? Hvorfor snakker du ikke dialekt? Meg: - Tenk deg at du skrur på nyhetene, og hører nyhetsoppleseren si: “Ja, åsså harre vært en sånn dærre sellmordsbombær nærante i pallestina da vettu”! Jeg bodde i Rakkestad frem til jeg var 17, og jeg preka breit som få. (De som har møtt mamma, eller min fetter Magnus, vet hvordan dette høres ut). Nå skal det sies at jeg gjennomgikk et år med dialektforvirring (folkehøgskole) før jeg dro til Oslo, men etter snart 5 år her i byen er det skummelt lite igjen av dialekta mi. Men det skumleste er at jeg aldri egentlig var klar over at det skjedde. Jeg husker jeg mobba brodern da han flytta til byen, fordi han gikk fra den breieste dialekta til å snakke flytende vestkantsk i løpet av et år. Sånt som skjer når man går fra skaterampa på parkeringsplassen utenfor sogneselskapet, og over på privatskole med alle pappaguttene fra Holmenkollen. Jeg holdt på å le meg skakk ihjel hver gang han kom hjem. Og nå sitter jeg her og innser at det samme har skjedd med meg. Jeg har ingen dialekt igjen! Greit nok, folk kjenner ganske raskt igjen de tjukke l'ene mine, men det er omtrent det eneste jeg har igjen. Jæ prekær'nte lenger, jeg snakker. Og den lille rebellen i bakhodet mitt sitter nå og funderer på om den skal kjøre kampanje for gjennoppliving av bygdemålet mitt... Men innerst inne skammer jeg meg over den. Mindreverdighetskomplekset mitt vokser med dialekten. Ikke bare er jeg mindre opplyst og belært enn de andre, jeg snakker som en virkelig bonde i byen. Og hey...Raymond gjorde jo ikke saken bedre for oss stakkarer. Og nå må jeg virkelig gå tilbake til kampen om soverommet. Foreløpig leder pappeskene. 23.03.2009 / Søndagstur i ekstase De siste ukene har Bestekompis-Jostein og jeg gått flere lange turer. Vi har ruslet planløst rundt på måfå, uten annet mål enn å utforske Oslo. Konklusjonen foreløpig er kun et spørsmål om hvorfor vi ikke har begynt med dette tidligere. Selv er jeg utrolig glad i Oslo. Jeg synes det er en fantastisk flott by. Det kan kanskje komme av at jeg kommer fra innsiden av innerste gokk., men dog. Flott by. Derfor er det nok ingen overraskelse at jeg digger disse turene. Takket være utforskningen fant jeg endelig Håkki-butikken, som jeg i evigheter har lurt på hvor var. Jeg har også pc'en, og et engangskamera, full av bilder fra rundt om på grünerløkka og i sentrum. Men turen i går tok virkelig kaka. Vi holdt oss på grünerløkka, og ruslet nedover Markveien for å stikke innom Yank Americana Goods. En butikk som forøvrig har sinnsykt mye kult. Foreksempel et bygg-din-egen-ukulele sett, rosa flamingoer, et Obama-hode, søte små skrivebøker, artige magneter og rare klær. Men det mest fantastiske av alt lå på et bord utenfor butikken. En bok. Boka i seg selv hadde jeg aldri hørt om (den handler visst om en soldat i vietnam), men det var ikke boka i seg selv som fikk hjertet mitt til å banke litt fortere. Det var merkelappen som var teipet fast på den. My previous readers want to know where I've traveled! Please go to www.BookCrossing.com and make a journal entry with the BCID number inside my front cover, then read and release me! Det hører med til historien at jeg for et år siden laget meg en profil på denne nettsiden. Jeg joinet med godt mot, og så virkelig frem til å legge ut bøker på tilfeldige steder rundt om i byen. Ikke overraskende tok det ikke lange tiden før jeg droppet hele greia, fordi hodet mitt fortalte meg hvor lite sannsynlig det var at jeg noensinne skulle finne en slik bok. Så du kan kanskje se for deg min ekstase da jeg fant denne lille skatten på bordet utenfor Yank? Resten av turen var det som om jeg svevde ca fire cm over bakken. Overalt hvor jeg var det flotte motiver å ta bilde av. Småbarn som mater ender. Ender som poserer foran solskinnet som speiler seg i akerselva. En tegning av en katt på en murvegg. For eksempel. Og da vi plutselig dumpet innom søndagsmarkedet på Blå, og fant masse sånne håndlagede gammeldagse treleker var det som om verden ikke kunne bli vakrere. I kveld skal jeg finne en bok som skal slippes ut i det fri. Og så venter vi i spenning på hvem som finner den.  14.03.2009 / Trine snubler igjen Okei, så ble det lørdag da. Skylder på at jeg er i Rakkestad, og at jeg i går var travelt opptatt med å grue meg til tannlegebesøk, og deretter med å juble over at jeg fremdeles har null hull. Uansett. Ukas snubling: The Awesome Book Vinglasslamper! Søte katter! Resirkuler greier, og lag kule lamper av det! Sånn bortsett fra det har Ole og jeg vært med mine foreldre og sett på jentene til brodern (Han er trener altså. Han har ikke produsert et helt håndballlag) spille håndball. Var ganske artig egentlig. Nå holder pappa på med å lage i stand middag, så jeg innbiller meg at det er på tide å avslutte for i dag. Og forresten; Av de 21 søknadene jeg sendte avgårde på tirsdag har jeg nå fått mitt første psykologavslag i denne runden. Halleluja. 09.03.2009 / Barnehagefjas Bare 3 barn her i dag! For en fantastisk start på uka! Vi har gått lang tur i snøen og sett på lastebiler og hilst på vov-vov, og nå har vi 2 timers pause. Noen ganger virkelig elsker jeg denne jobben. Nevnte jeg at vi har supergod te også? 06.03.2009 / Trine snubler Alle andre gjør det. Dessuten kjeder jeg meg, og jeg har overhode ingenting spennende å skrive om for tida. Derfor lager jeg en ny serie her, med morsomme/søte/kule ting jeg Stumbler over i løpet av en uke. I utgangspunktet sier vi at jeg skal gjøre dette hver fredag, men kjenner jeg meg selv blir det sannsynligvis mye oftere (evt mye sjeldnere) enn det. Jeg er desverre ikke like flink til å følge opp mine egne planer som jeg er til å lage de. Uansett, her er noen av de morsomme sidene jeg har snublet over I dag: How to make roses from maple leaves The ultimate rejection letter Optiske illusjoner!! Tiny Things. Ikke klikk her om du ikke tåler en overdose av søthet! Winterbells. Legger til en advarsel her. Dette er avhengighetsdannende. |