 |
|
meg; navn: Trine født: 18.02.86 sted: bak biblioteket sivil status: opptatt hårfarge: brun øyenfarge: mørkeblå favorittfarge: lilla favorittblomst: fredslilje
 + 2008 + 2007 + Antall innlegg: 95 + Antall kommentarer: 87
|
20.08.2008 / o lykke! Det er en nesten ubeskrivelig god følelse når foreldrene kommer til meg og forteller at deres lille datter virker gladere, og at hun gleder seg til å dra til barnehagen hver dag. Jeg elsker denne jobben! Jeg liker livet mitt nå. 12.08.2008 / Tilbake snart, jeg lover Jeg må innrømme at jeg skammer meg over hvor innmari dårlig jeg er til å oppdatere for tiden... Jeg er sliten. Veldig sliten. På den måten som gjør at selv om jeg strengt tatt klarer å gjøre alle de tingene jeg må (som å gå på jobb, snakke med folk osv), tapper det meg for alt jeg eier av viljestyrke og energi. Jeg innbiller meg at alt blir bedre på fredag, men jeg undrer på om det er å håpe for mye. Altså, ikke noe interessant innlegg i dag heller. Jeg lover å komme sterkere tilbake så fort nattesøvnen min begynner å fungere igjen, og marerittene går og legger seg. (jeg mistenker at alt dette har en sammenheng med et visst 6-års "jubileum") Uansett, jeg har en fantastisk jobb. Dette har jeg fått betalt for å gjøre i dag:  I tillegg har jeg tegnet to bursdagskort (et til 2-åringen, og et til min kjære Ole), jeg har laget en superkul krone med to barske biler på, jeg har spist gele og muffins og pølser, og drukket supergod smoothie. Dessuten har jeg lekt litt med et tog, sparket noen ballonger rundt i rommet, og jeg har lest ut en bok. Og et lite høydepunkt i dag: Gratulerer Espen og Tia!! 05.08.2008 / på jobb Tror nesten jeg må begynne å ha med bok på jobben. Er fryktelig kjedelig å sitte her når barna sover, og man har vasket og ryddet og sortert alt, og det rett og slett ikke er noe som helst å gjøre... 02.08.2008 / Ferie i Arendal, flytting, og hersens avstand Jeg har sagt det før, jeg sier det igjen, og kommer garantert til å gjenta det ofte de neste to ukene; Avstand suger. Jeg har virkelig null forståelse for hvordan mennesker klarer å ha avstandsforhold, eller hvordan folk klarer å være fra hverandre i det hele tatt. Jeg kan ikke fordra avstand. Hadde det vært opp til meg ville Ole vært innen klemme- og koserekkevidde til enhver tid. (Om det skulle være noen tvil: Han er ikke det nå. Han er i Arendal, og jeg er i Rakkestad) Den siste uka har vært så godt som perfekt. Arendal er uten tvil rette stedet å befinne seg i denne varmen. (Dvs, den varmen vi hadde. Nå regner det, bare for å bygge opp under denne miserable stemningen). Jeg har alltid likt Arendal. Vi seilte jo nedover sørlandskysten nesten hver sommer da jeg var liten, og jeg har masse gode barndomsminner derfra. Men jeg føler barndomsminnene kommer litt i skyggen nå. Så, bare fordi jeg har vært så slapp på å skrive i det siste, får dere en finfin liten oppdatering nå. Fredag Katten kom altså tilbake til slutt. Omtrent akkurat når det var blitt for sent å skulle dra til kattehuset, og broren min allerede var begynt å bli sur. Men han kom iallfall, og han og kaninen kjørte avgårde sammen med brodern. Jeg fikk vaska og rydda ferdig, og psiste meg lykkelig over at jeg aldri, og da mener jeg ALDRI, skal se hverken hybelen eller gamla igjen. O lykke!! Vi tar bussen avgårde mot sørlandet, og jeg får hilse på min nye svigerfamilie (og ja, jeg kaller de det. Nei, vi er ikke gift ennå, men hva så? Jeg liker å kalle det svigers likevel). noe som egentlig ikke var så skummelt likevel. Lørdag Ole og jeg tar en liten tur i den stoore byen Arendal, og shopper litt. Dvs, Ole legger igjen masse penger på platekompaniet, og jeg kjøper diverse kabeldingser til JackLap. (laptopen, altså). Senere på dagen tar vi en rusletur og koser oss stort i den fine skogen, og det er så skammelig varmt at vi må kaste klærne og hoppe i vannet. Jeg digger sommeren! :o) Søndag Ole, Svigerfar og jeg kjører ut til en eller annen badeplass jeg ikke husker hva heter, og bader litt. Og steker litt i sola. (jeg har faktisk fått noe som nesten kan minne litt om en liten brunfarge i løpet av denne uka!). Om det skulle være tvil, jeg elsker bading!! Havet er min venn. Vi kjører hjem igjen, og griller og koser oss. Her kommer det også frem at Oles pappa faktisk vet hvor Rakkerstad er, og har til og med hørt om Degernes. Nesten litt skummelt. Hvorfor i all verden vet han disse tingene?? Mandag Ole og jeg stjeler bilen og stikker avgårde til Dyreparken! Den ved Kristiansand, om noen av en eller annen grunn skulle tro noe annet. Den fine. Og vi så alle de tingene man bare mååå gjøre. Marekattene selvfølgelig. De er jo bare stappkule!! Når vi kom bort til de første gangen lå de i en stor klump og sov, unntatt han ene som hadde vakt selvsagt. Han sto og fulgte med ut av vinduet. Kule dyrene. Vi klappet en geit, så litt på griser, sto og flirte og sa aaaww mange ganger mens vi så på at ekornapene ble matet, og stakk innom reptilhuset (Ole var ganske skeptisk til å gå inn der, men han er ikke redd for de altså), før vi gikk for å se på matingen av Gaupene og de andre kule nordiske dyrene. Oles store mål for dagen var jo tross alt å se ulvene. Vi så fire Gauper, vi så de nydelige fjellrevene, og to jerver, før det var på tide å gå til ulvene. Dama går inn og kaster fra seg maten, og ingenting skjer. Ingenting skjer, og flere og flere gir opp og går. Ole (og jeg) består. Nøyaktig 13:37 rusler Freya, mammaulven, inn på plassen. Snakk om timing! Og akkurat idet vi begynner å snakke om hvor vi skal gå videre, kommer småtassene. Fire små og nyyyyydelige ulveunger!! De var bare et sted mellom to og tre måneder, og selvfølgelig nusselige som få. Ole var lykkelig. Jeg var lykkelig. Alle var lykkelige. Unntatt hesten, selvsagt. Vi spiste mat, spiste is, og jeg måtte selvfølgelig innom en sjappe for å kjøpe en suvenir. I kosebamseform selvsagt. Jeg fikk lov av Ole. Jeg kom ut igjen med verdens kuleste, og mykeste, løve. Mr Løøvli. Og om noen skulle tvile; ja, det var Ole som ga ham det navnet. Videre fikk vi oppfyllt et av mine store ønsker og sett tigerene, som lå rett ut i sola alle tre. Ikke veldig spennende, men fantastiske likevel. Pusekatter!!!! Vi gikk forbi Skippyene (kenguru) og innom marekattene igjen, og så tok vi turen hjemover igjen. Det var så himla varmt at det var egentlig ikke mulig å gå rundt lenger. Senere på kvelden gikk vi på kino og så The Dark Knight, og det er vel ikke nødvendig å si at den var fantastisk? Jeg har alltid likt Ledger, men han steg virkelig flere hakk i denne filmen. Ufattelig trist at han skulle dø nå... Uansett, The Joker er søt!! Ole protesterte litt på akkurat det, men han er jo nusselig! Sjarmerende gal! Fantastisk! Tirsdag Ikke så store begivenheter denne dagen. Vi leide tre filmer, og i løpet av kvelden så vi to av de. Eurotrip og National Treasure 2. Onsdag Martin dukker opp, og vi drar med oss han ut til havet for å bade. Koselige greier. Vi drar hjem igjen bare for å dusje og spise litt, før vi stikker til Martin, der Ole ved å spille på følelsene mine lurer meg med på kortspill. Litt skummelt, men jeg var så innmari flink (les: hadde innmari flaks) og vant nesten hele tiden. Selv om Martin vant til slutt. Tror jeg. Ellerno. Vi så også film nr 3, Dan in real life. Sent utpå kvelden rusler vi hjemover, og realiserer min drøm om det romantiske nattbadet. I et vann der det ligger tåke langs vannkanten, og man kan flyte i det herlige vannet og se opp på den stjerneklare himmelen. Det var akkurat så perfekt som jeg fantaserte om. Torsdag Ole, Martin og jeg drar på bowling. Bowling er gøy!! Jeg er selvfølgelig talentløs, og uten noe fnugg av teknikk. Jeg holder kula, og så kaster jeg den i retning kjeglene og ser hva som skjer. Det blir ganske spennende på denne måten, for mine prestasjoner varierer så sykt mye fra gang til gang. Man skal ikke kimse av ren flaks. Tidligere har jeg prestert å få opptil 4 strike på rad... Men ikke denne gangen. Jeg fikk bare 2, og de var ikke på rad. Men de var der. Og den ene runden kom jeg til og med over kjerringgrensa. Etter alt dette rusler vi noen etasjer opp, og besøker Puddingen/Oles bror/Min svoger på jobb, før vi tar ham med oss hjem. Fredag Tiden er inne for å forlate himmelen og reise hjemover. Sånn rent bortsett fra at jeg akkurat nå, på papiret, ikke har noe "hjem". Frem til i dag klokka 18:00 har jeg faktisk ikke noe sted å bo. uansett. Fra Arendal til....et eller annet sted jeg ikke husket hva heter, ble vi stuet inn i en liten minibuss (uten aircondition, selvsagt). Rett og slett lite behagelig. Fra dette andre stedet uten navn fikk vi derimot en stoor fin buss for oss selv (vi var bare 11 stk på det tidspunktet). Herlig!! I ca tre kvarter. Før vi ble stappet fulle. Og dama som satt seg ved siden av meg kan umulig ha dusjet på en uke. Men uansett. Vi kom til Oslo ca 5 min etter at toget mitt hadde gått, så jeg ble sittende og vente en time der. Og litt ekstra, fordi toget selvsagt var forsinka. Men etter mye om og men, etter ca 7 timer, var jeg omsider fremme i Rakkestad, her jeg sitter nå. Og da er vi tilbake til utgangspunktet. Om noen timer drar jeg til Oslo for å få nøkler og overta leiligheten. Er litt usikkert om jeg skal ta med senga og småting i dag eller i morgen, men uansett blir det gjort i løpet av helga. Nødvendigvis, siden jeg starter i nye jobben på mandag. Sofaene og andre store ting må sannsynligvis vente til jeg finner store og barske gutter som kan hjelpe meg og pappa (han har dårlig rygg egentlig) med å bære. Se gjerne på dette som en invitasjon. :op Uansett; jeg er tilbake i Oslo i løpet av helga. Kjæresten min derimot, er ikke det. Han kommer ikke tilbake før om et par uker ellernoe, og hvordan jeg skal overleve dette er jeg rett og slett ikke sikker på. Så vær så snill; jeg kommer til å trenge masse klemmer de neste to ukene. Save me! (evt: OLE! KOM HJEM!!!) 25.07.2008 / Teite tullekatt Er det ikke typisk at den vanligvis så snille og lydige pusekatten min, som vanligvis ikke gidder å være ute i mer enn en time eller to til vanlig, velger akkurat nå, når broren min liksom skal komme og hente han, for å passe han i et par uker mens jeg er i arendal (og mens jeg flytter inn i nye leiligheten), at han altså velger akkurat nå til å gå på langtur og bli borte... Denne frustrasjonen gjør at jeg blir stadig mer slurvete på utvaskingen av den rosa hybelen, i tillegg til innbitt raseri i min krig mot bananfluene på kjøkkenet (jeg har knapt vært hjemme de siste to ukene, grunnet den store krigen med husverten, og Polakken vet tydeligvis ikke hvordan man går ut med søpla). Og tydeligvis bygger det opp min fantastiske evne til å skrive milelange setninger, mens jeg sitter her og venter på at min kjære bror skal dukke opp med lunsj, og hjelp til å sitte her og vente på katten, i stadig økende frustrasjon. Sånn for å nevne det; jeg skulle nå vært på vei til kattehuset, for å utføre min jobb der, men jeg kan altså ikke forlate dette huset, som jeg hater så intenst akkurat nå, før veslepus kommer tilbake. Håper bare at han ikke drøyer så lenge, siden vi liksom skal ta bussen til sørlandet klokka 6. Urk. Stappurk. |