 |
|
meg; navn: Trine født: 18.02.86 sted: bak biblioteket sivil status: opptatt hårfarge: brun øyenfarge: mørkeblå favorittfarge: lilla favorittblomst: fredslilje
 + 2009 + 2008 + 2007 + Antall innlegg: 113 + Antall kommentarer: 122
|
05.01.2009 / byssan lull Jeg sover nå. Jeg gjør det? Jeg må jo det. Noe annet ville jo vært for teit. Klokka tikker seg drastisk (drastiskt?) nærmere midnatt, og jeg skal jo tross alt på jobb i morgen. Jeg har tidligvakt. Altså må jeg stå opp klokka 6. Litt før også faktisk, for planen var strengt tatt å vaske håret før jeg drar. Selv om det egentlig er ganske bortkastet. Sjansen er nemlig så stor for at jeg kommer hjem med eklere hår enn det det er nå (er egentlig ikke ekkelt nå nemlig, jeg vil bare vaske det før det blir det. Jeg liker sånn hygienegreier). Sånn er det å jobbe med kidsa. Man kommer på jobb om morgenen, ren og pen og stuptrøtt, og reiser hjem om ettermiddagen full av leverpostei, snørr, sikkel, banan, yoghurt og diverse basselusker. Fortsatt stuptrøtt. Det kommer jeg jo ikke til å være i morgen. For jeg sover jo nå, sant? Jeg ville jo aldri finne på å sitte foran pc’en til langt på natt? Neida, jeg er et fornuftig og oppegående menneske, og jeg har da lært å legge meg til rimelig tid. Jeg tror jeg fungerer best på et sted mellom 6 og 7 timer søvn. Men jeg har aldri egentlig fått testet det ut. Søvnmønsteret mitt er hva man vanligvis kaller...litt ustabilt. Det tror jeg egentlig er det mest brukte ordet når det kommer til meg. Men uansett er det ikke ofte jeg får optimal søvnmengde. Jeg sover som regel enten 3-4 eller ca 12 timer. Eller sånn sove-våkne-sove-våkne-sove-oj!-Jeg-vil-ha-*sett inn noe merkelig, helst spiselig*-sove osv. Så da er det jammen godt jeg sover nå. Det er kaldt. Jeg har på meg pysjbukse, ullsokker og en av Oles t-skjorter, og jeg har dyne OG ullteppe over meg. Likevel er det kaldt. Og jeg har ikke engang åpnet vinduet. Det synes jeg er litt for ille. Det har egentlig vært en fryktelig kald dag generelt. I dag var første dag i barnehagen etter juleferien, noe som betyr at ingen har vært der inne på litt over to uker. Sånt blir det kaldt av. Da jeg kom dit i dag tidlig var klokka 07:11. Temperaturen ute var -13,2 og temperaturen inne var... 13,2. Og selv om vi snakker om såkalte varmegrader var det ikke mye varmt med de gradene. Fysjameien så kaldt. Takk og pris for ullteppe og te. Og kaffe. I morgen tar jeg med suppe også. Varmen er vår venn. Jammen godt jeg sover nå, sånn at jeg ikke merker hvor kaldt det er! Jeg sover nå. Og godt er det. For hadde jeg ikke sovet nå ville jeg kanskje merket at humøret stadig synker nedover. At jeg blir stadig mer sliten, mer lei. Hadde jeg ikke sovet nå ville jeg kanskje vært bekymret for at jeg ser ut til å være på vei nedover igjen... Og da hadde jeg kanskje ikke vært i stand til å sove i det hele tatt. 01.01.2009 / Godt nyttår! Så...jeg følte for å legge ut noe her i dag, bare sånn få å få i gang det nye året. Men så er jeg så innmari sliten... Ikke fyllesjuk eller noe altså, bare ille daff. Og trøtt. På tross av (eller fordi?) at jeg ikke sto opp før 3. Men det er jo dagen derpå da... Sånn uansett om man drakk seg snydens eller ikke. Det er et eller annet psykisk aspekt ved det der, som gjør meg like sliten dagen derpå uanvhengig av om jeg drakk eller ikke. Snodige saker. Men det var ikke det jeg skulle si. Jeg skulle si; jeg hadde så lyst til å skrive noe, men så har jeg ikke noe å skrive... Så da legger jeg ut en skummel snømann istedet. Godt nyttår!  30.12.2008 / et pust fra fortiden Jeg tror muligens at dette kan være den første gangen siden jeg flyttet hjemmefra at jeg har vært her så lenge som jeg har nå... I dag er det en uke siden jeg kom til Rakkestad, og overraskende nok har jeg det faktisk helt fint. Misforstå meg rett, jeg har det veldig fint hos foreldrene mine. I motsetning til mange jeg kjenner trives jeg veldig godt i deres selskap, og har ingen problemer med å sosialisere meg med de kveld ut og inn. Det er heller stedet i seg selv som har vært problematisk for meg. Bare å være i denne bygda, selv uten å i det hele tatt gå utenfor døra, har lenge vært nok til å utløse et tilbakefall. Tidligere har det tatt meg flere dager å komme meg til hektene igjen etter bare en natt her. Jeg vet ikke engang helt hva det er. Om det bare er minnene som kommer tilbake. Jeg hadde det ikke bra da jeg bodde her. Jeg sa ikke et ord om det før jeg var 16, før jeg nærmet meg 17år. Jeg sa ikke et ord om de søvnløse nettene som i høyeste grad preget hverdagen min. Ikke et ord om de kraftige hallusinasjonene mine. Overalt hvor jeg gikk var det døde mennesker. Ukjente mennesker, i alle mulige slags situasjoner. De hang seg fra trærne og lyktestolpene. De lå blodige og misformede i gatene og langs togskinnene. De gikk i gatene. Og om nettene hjemsøkte de meg. De sto rundt sengen min. Og på det verste var de virkelig nærgående. Jeg kunne kjenne fingrene deres oppover leggene mine. Og på mer private deler av kroppen. Jeg ble misbrukt av mennesker som ikke fantes. Dagene mine var fyllt av døden, uansett hva jeg gjorde. Jeg husker ikke når dette, men jeg kan huske å våkne midt på mørkeste natten klissvåt av svette allerede før jeg begynte på skolen. Men jeg sa aldri et ord. I mitt første år på videregående ble det hele mye verre. Kanskje var det voldtektene den sommeren som utløste det, hvem vet. Det var iallfall det året at depresjonene virkelig tok overhånd. At jeg i det hele tatt fikk noen venner det året er et mirakel, men en av mine beste venner dukket opp det året, og fikk meg til å ta skrittet som mest sannsynlig reddet livet mitt. Kuttene oppover armene ble stadig flere og dypere, og Martine tok til sist taket i meg og omtrent bokstavelig sparket meg inn døra til skolepsykologen. Og omsider ble jeg tvunget til å fortelle foreldrene mine om problemene. Iallfall noen av de. Jeg rundet av skoleåret med en kraftig overdose av sovepillene jeg omsider hadde fått, kombinert med smertestillende og alkohol. Og hadde ikke min fetter Magnus blitt mistenksom at en melding han fikk, og varslet foreldrene mine slik at de fikk meg til sykehuset, vet jeg ikke hva som hadde skjedd. Å være tilbake her, å sove på rommet jeg tilbragte disse årene, vekker flere minner enn jeg tåler. Men kanskje er jeg blitt sterkere nå. Iallfall har ikke oppholdet plaget meg slik det vanligvis gjør. Angsten tok overhånd natt til 1.juledag, men annet enn det har jeg vært så godt som stabil. Kanskje jeg endelig er på talefot med fortiden. Kanskje jeg endelig er bedre. Eller kanskje det bare er fordi jeg er kraftig medisinert. 28.12.2008 / 2008 Nok et år har passert, og det er på tide med nok en årskavalkade. Evt Dagbokinnlegg Of Doom, som jeg liker å kalle det. 2008 har vært et mildt sagt begivenhetsrikt år. Bare i løpet av den første halvdelen gikk jeg fra å være frustrert samboer til å være singel og manisk til å være sprudlende nyforelsket igjen. Det har vært et år stappfullt av begivenheter. Ei lita jente ble født, og en gammel mann gikk bort, og i skrivende stund går jeg og venter på at en liten gutt skal komme til verden. Året har vært så sprekkefullt av følelser at det er et under at jeg har kommet meg helskinnet gjennom. Nok en gang gjorde jeg sjakktrekket å slutte på medisinene, noe som nok en gang førte til komplikasjoner. Kort sagt har det vært ganske komplisert, og i perioder litt vanskelig å være Trine. Men det har vært et veldig godt år også, og jeg liker å tro at dette året har vært en viktig brikke på veien til å bygge meg og livet mitt opp til de høyder jeg mener jeg burde befinne meg på. Dessuten er jeg ytterst behagelig å hvile øynene på, om noen skulle lure. Iallfall ifølge Oles sjonkel Rolf. Tradisjonen tro, her kommer en oppsummering av året. Januar:Vi starter med en av mine favoritttradisjoner, og innleder året med en to ukers influensa. Hjemmefronten er i heftig nedoverbakke, og jeg begynner å flykte til min gode venn Bårdi Asker på jevnlig basis. Omtrent hver eneste tirsdag blir tilbragt på Sidesporet med en øl eller to, men nevnte Gode Venn. En meget bedrukken trålefisker fra nord gir meg navnet Fiona, og mener jeg ser ut som en Blomst I Mai.Jeg begynner å trene for første gang siden ca 8.klasse, og har vondt i ca hver eneste muskel i kroppen, men Taekwon-do er morsomt som aldri før, og jeg virkelig storkoser meg. Jeg oppdager til og med at jeg er myk, noe som kommer som en enorm overraskelse... Andreas fyller 24år, og vi synger mildt sagt på siste verset. Jentene i Vibes Gate har fest, og jeg møter Ole for første gang. Jeg rusler hjem til Nydalen i snøstorm midt på natta, sammen med Sigurd og Ole. Jeg begynner jakten på min første jobb, og oppdager at jeg er et naturtalent når det kommer til barnehagejobbintervju. Februar: Et 2,5 år langt forhold tar slutt, og jeg tilbringer mer og mer tid i Asker. Jeg hopper fra det ene jobbintervjuet til det andre, og jeg ser Dave Gorman’s Googlewhack Adventure, noe som forøvrig anbefales alle. Kom på besøk sier jeg bare, jeg er alltid på jakt etter en unnskyldning for å se den igjen. Bård, Ingunn og jeg oppdager hvor komplisert det kan være å montere en bokhylle, og jeg møter Mette for første gang. Jeg fyller 22år, og jeg reiser til Rakkestad i en ukes tid, for å flykte litt fra hjemmefronten. Det er egentlig ganske frustrerende å ende et samboerskap når man har tre måneders oppsigelse på leiligheten, og ingen har råd til å flytte ut før tiden har gått ut... Jeg besøker Eirin i sarpsborg, og får Mamma hekta på One Tree Hill. Mars: Hiro bestemmer seg for å dra på rusletur, og en sær dame langt oppe på Kjelsås ringer for å fortelle meg at katten min har okkupert stua hennes. Han hadde rett og slett ruslet inn i stua, forsynt seg av kattematen (til husets katts store irritasjon), og lagt seg til å sove i sofaen. Lille Natalie blir født, og Cathrine og Jørgen blir stolte foreldre. Hurra! Jeg tilbringer fortsatt store deler av min tid i Asker, og jakten på en jobb fortsetter. DSGF fyller 10år, og blir feiret med brask og bram (og masse øl). Mette og jeg ser på Return Of The King, bortsett fra at hun spoler gjennom så godt som hele filmen (fordi hun synes det er litt skummelt..). Jeg tar en liten påskeferie i Rakkestad, og broder’n og jeg har en liten Lotr-maraton. Og nok en gang blir ca hele greia spolt gjennom. Han synes nemlig alle scener med hobbitene er så innmari kjedelige! Jeg begynner å tvile litt på menneskeheten... Det blir plutselig innmari glatt ute, og jeg oppdager hvor lite smart det er å løpe i nedoverbakker med joggesko. Jeg lander hardt og brutalt på halebeinet, og kan ikke sitte på flere uker. Jeg får min første jobb! Halleluja! Jeg begynner som barnehageassistent i en barnehage på Ullern, med nyydelige små rikmannsbarn. Jentene i Vibes Gate arrangerer Venners Vennerfest, og jeg tilbringer store deler av kvelden på Oles fang. April: Hiro fyller 1år, og telefonen min kreperer. En vakkert vennskap blomstrer mellom meg og Jostein. Berit arrangerer overraskelsesfest i anledning Ingunns 26årsdag. Jeg er i lykkerus etter å ha kjøpt to bikinier (Dette var de første jeg kjøpte etter Operasjonen, og det var en stor dag i trines liv). Jeg blir riv ruskende manisk, og kjøper en kanin. Sånn helt uten videre. Fordi det virket så fullstendig fornuftig at jeg måtte ha en kanin når jeg skulle flytte på hybel. Mai: Jeg flytter inn i en sjokkrosa hybel på Grefsen, og Jostein og jeg blir naboer. Master Shakespeare flytter inn, og bare et par dager senere får jeg tilbake min nydelige Hiro, som egentlig hadde flyttet fra meg. En liten Heroes-maraton i Vibes Gate, etterfulgt av en Romantisk Måneskinnstur med Ole og Sigurd (les: vi gikk hjem sammen). Jeg setter i gang min utspekulerte kampanje for å kapre Ole. Vi har vår første ”date” i klatrestativet på Voldsløkka, og jeg blir med som cheerleader mens han spiller Magic med Sigurd, Kim og Axel. Noe jeg forsåvidt oppdager at jeg er virkelig elendig til. Jeg erklærer min kjærlighet for Ole, men han mener det er en dårlig idé. Ifølge han var vi for forskjellige, og han lister opp den ene grunnen etter den andre til at det aldri ville fungert. På papiret er vi nemlig en svært dårlig match, mener han. Det tok alikevel bare en sms til for å overtale han, og den 14. kunne jeg endelig kalle ham Min. Den 21. er Kristin, Thomas, Sigurd og jeg publikum på TvNorges Sladder. Sigurd vinner en bitteliten TV, og vi rusler hjem til ham og spiser ikke is. Mamma gir meg ordre om å bruke mastercardet mitt på å kjøpe alt jeg trenger av klær, for å la henne betale regningen. Og man sier da ikke nei til sånt?? Vi leverer nøklene til leiligheten på Nydalen, og en frustrerende periode er endelig over. Jeg får min første lønning, og lykken er stor. Nå kommer også Astri med den store overraskelsen.  Juni: Mitt vikariat i barnehagen er over, og jeg er nok en gang arbeidsledig. Jeg kaller det sommerferie, og tar livet med stor ro. Jostein og jeg tilbringer så mye tid som mulig ved Frysja, og jeg bader for første gang på 2 år!! Vi er på Premierefest for Swashbuckled, den mest fabelaktige filmen i manns historie. Jostein, Marcus og jeg er på visning i tidenes utleieobjekt på Ullern, og vi holder pusten i 4 dager. Og det verste var; vi skulle egentlig få det. Mannen ringer med på søndag ettermiddag, mens vi er i Vibes Gate og feirer Martines bursdag, og forteller meg at han for 10 usle minutter siden hadde fått en telefon fra en familie som hadde mistet sitt hus i brann... Gjett hvem som ikke fikk huset. Juli: Det er tid for en Reunion for 3Dra, og hele 7 av oss møter opp i frognerparken. Ca samme oppmøte som en gjennomsnittlig time på Manglerud mao. Kjære Lena dukker opp, og vi får hilse på veslepjokken. Ole og jeg er på innflyttingsfest hos Mystiske Mats, som egentlig ikke er så mystisk i det hele tatt. Vi går på visning på Schous Plass, og ting virker lovende for fremtiden. Jeg setter i gang prosjekt MooBoard (for å overvåke mine egne humørsvigninger), som selvsagt går ad dundas temmelig raskt. Ole og jeg har vært sammen i 2måneder. Vi får leiligheten på Schous Plass, og alt er i boks for å sette i gang Kollektivet. Margrethe og jeg hjelper Martine med å rydde i klesskapet, noe som selvsagt er en gylden anledning for en god dose jenteprat. Flotte greier. Jeg er i full gang med jobbjakt igjen, men tar meg selvsagt tid til både båttur og en tur til Arendal for å møte mine nye svigerforeldre. Astri er på ultralyd: De skal få en gutt!! Ole og jeg drar til Dyreparken og får se ulveungene, og rekker i tillegg å ta tidenes herligste nattbad under en nydelig stjerneklar himmel. August: Vi overtar leiligheten på Schous Plass, og jeg starter opp i ny jobb som barnehageassistent på Grefsen. Jeg joiner Postcrossing, og sitter barnevakt for mine små fettere Elliott og Armand. Ole fyller 25 år, og vi feirer bursdagen hans med vafler og te i kollektivet, uten han. Han er nemlig i Arendal. Espen og Madammen forlover seg! Jeg får betalt for å ta med de herlige barna ”mine” på teknisk museum, noe som selvsagt resulterer i at jeg må ta med Ole dit også. September: Wall-e!!!!!!! Det er REM-konsert på Valhall, og det er fantastisk som alltid. Jeg blir aldri lei av de, og man gleder seg allerede til neste gang de kommer til Oslo. En av ungene ”mine” slutter, og sorgen er stor. Men jeg fikk sjokolade av han, og det hjalp jo litt. Jeg blir en ustabil jojo av et følelseskaos, og er ikke akkurat verdens beste kjæreste. Men Ole holder heldigvis ut med meg, til tross for mine tvil. Vi er på innflyttingsfest i Vibes Gate, og har innflyttingsfest på Schous Plass. Og i barnehagen er det omgangssyke og fullt kaos. Oktober: Det er fortsatt omgangssyke i barnehagen, og jeg blir liggende selv i tre herlige dager. Ole blir selvsagt også dårlig, og folk flest holder en avstand på et par meter for ikke å bli smittet. Gjengen tester Curling, men jeg er fortsatt syk og svak, og velger å bli hjemme. 6.oktober dør Bestefar, og verden stopper opp et øyeblikk. Hans død vekker mange følelser og minner jeg i lang tid har prøvd å fortrenge, men om ikke annet bringer det familien sammen. For første gang siden jeg var omtrent tre år gammel er alle 12 søskenbarna samlet, og slikt er jo koselig. Jeg har virkelig en fantastisk familie. Det er tid for førstehjelpskurs med jobben, og i tillegg vår fantastiske Høstutstilling. En knallsuksess, med verdens beste muffins. November: Familien blir samlet nok en gang, denne gangen for å feire onel Steinars bursdag. Han fyller 60år, og det blir markert med tur i Operaen, og jazzkonsert med min eldste fetter Frode. I tillegg var det middag for 20stk av nærmeste familie (ja, det er virkelig en del av oss..) hjemme hos min fetter Ståle og hans Kari. Som vi oppdager at har gått i samme klasse som Ole på blindern. Kristin og jeg blir med Madammen på brudekjolejakt, og vi ser ”The Devil wears Prada” hos Trikkeføreren. Ole og jeg befinner oss plutselig på Tamilsk Danseshow i Konserthuset, noe som er artig, om enn litt langvarig... Vi snek oss ut etter ca to og en halv time. Det er tid for influensa i barnehagen, og både barn, ansatte og foreldre blir liggende rett ut. Ole og jeg feirer 6måneder, og det er stor ståhei. Vi har Venners Venners Vennerfest på Schous Plass, og har det kjempegøy. Ole og jeg går på date på Teknisk Museum (igjen), og jeg får meg endelig en ny psykiater. Det er nok en gang sykdom i barnehagen, denne gangen er det øyekatarr som slår oss alle ut. Jeg spiser middag hos Cathrine og Jørgen, og hilser på lille Natalie for første gang på flere måneder. Desember: Jeg sitter i tre timer på legevakta for å få øyedråper og salve, og Hege og jeg feirer hennes 20-årsdag med en nostalgisk ettermiddag på Manglerudsenteret. Martine, Madelen og jeg koser oss med grøt og ”Den lille Havfruen”, og Ole gir en guidet tur på Blindern for Martin og meg. Vi har Luciafrokost i barnehagen, og plutselig bestemmer alle barna seg for å bli bøllefrø en fredag. Man begynner å lengte mot juleferie... Hiro er hos legen og får vaksine og klipper klør, og reiser på hotell i juleferien. (Doffen er blitt gammel og gretten, og det virket ikke som noen god idé å ta med pjokken til Rakkestad). Det er omsider juleferie, og vi reiser til Arendal. Lille julaften reiser jeg ”hjem” til Rakkestad, og her sitter jeg den dag i dag og venter på at Ole skal følge etter. Og slik har da året gått. Om et par timer er det tid for å hente Ole på mysen, og om en ukes tid er det tilbake på jobb. Innen den tid skal jeg gjøre absolutt ingenting annet enn å spise mest mulig sjokolade. Men det får være nok for nå. I løpet av de neste dagene skal jeg snekre sammen en liste over nyttårsforsetter og andre planer for 2009, men akkurat nå skal jeg bare kose meg med en bok og en kopp te. Ha en fortsatt herlig jul! 08.12.2008 / arbeidslyst Få ting er like kult som å få betalt for å daffe i en sofa med en kopp te, mens man koser seg med en god runde pacman. Jeg bare sier det. |